Liv Eirill Evensen så etter noen som kunne spille ut teksten hennes som monolog, og skrev ”skuespiller” inn i søkefeltet på Google. Navnet til Ellen Kristine Dehle (30) dukket opp øverst. Så var de i gang.

 

– Det som er så rart er at hun hadde googlet skuespiller også er det jeg som popper opp. Hun hadde aldri sett meg spille før, men kontaktet meg. Jeg fikk jo litt hetta. Tenker at hun vet jo ikke hva hun begir seg ut på.

Men de kastet seg ut i det sammen, og begynte prosessen med å bearbeide om teksten til en scenetekst som passet til en monolog.

– Men da brukte vi et år på å møte hverandre og gjøre denne teksten om til en spillbar tekst. Så det har vært kjempespennende å få ta del i hele prosessen. Man får jo veldig tilhørighet til fortellingen. Så viste jeg den for første gang, det er akkurat et år siden.

Men hva er den største utfordringen med å spille en forestilling alene?

– Å ikke ha på en måte noen å samarbeide med. Jeg merker veldig det, at å gå til et rom helt alene og liksom skulle sette i gang med å øve! Det er jo en… man må være selvdisiplinert.

 

Monologen “Ut av buret” handler om jenta Kamilla, og om den aller første kjærligheten. Kamilla har satt seg fast i kjærligheten, og hun forsøker så hardt hun kan å komme seg ut igjen. Hun er forelsket i nabogutten, men alt han bryr seg om er fugler. Han ser henne ikke.

– Stykket er jo til ungdom. Men kjærlighet er jo noe som er veldig universelt. Noe som alle opplever, og som kan føles så utrolig håpløst. Uansett hvor gammel man er. Om man er barn eller ungdom, eller til og med voksne mennesker som har erfart det før. I alt det håpløse… om man har opplevd kjærlighet så gjør det så vondt og man skjønner jo at det går over. Men det føles ikke sånn.  Men her ender det godt, og det er noe jeg synes er bra. Hun er jo 14 år, og det her er nok kanskje den første forelskelsen hennes. Det er noe hun opplever for første gang. Men kan kanskje oppleve at hun er sånn dramatisk. Men det opplever jeg også at man kan være når man er 30 år. Uansett alder. Men dette er veldig nytt for henne.

Ellen har tidligere satt opp forestillingen på Torshovloftet. Rommet ble markert opp svært enkelt med noen kasser som eneste rekvisitt. Nå tar hun med seg kassene og en gammel fuglebok til foajeen på Black Box, slik at publikum kan oppleve Kamillas univers.

– Man skjønner at man er inne på rommet hennes. Det er noe jeg husker fra jeg var ung. At rommet mitt, det var hellig. Det var rommet som var trygt, jeg hadde mine hemmeligheter der. Man kan få utløp for alt på rommet sitt, og kunne gjøre mye rart, si det man vil og være med sine egne tanker på det rommet. Det synes jeg også er fint. Det tror jeg unge mennesker kan kjenne seg igjen i.

Sist forestillingen ble satt opp ble hele monologen satt opp i et stykke. Denne gangen skal den deles opp i tre deler, og fremføres i mellom de andre forestillingene som spilles på huset denne kvelden under Rampelys GNIST for unge kunstnere. Men hvordan deler man opp ett stykke i tre akter, som er ment å fremføres som en tekst?

– Det er et tankeskift mange ganger. Det er veldig mange skift, i denne teksten. Men jeg prøver å tenke at sånn er det også når man er ungdom også. Det er veldig mye digresjoner i tankene. Du er jo plutselig veldig lei deg, du kan plutselig begynne å le. Man må forsøke å finne de punktene, den røde tråden hvor det er en naturlig slutt. Når publikum kommer ut igjen etter en forestilling, så er man på igjen. Da blir det ikke de raske skiftene som publikum er med og oppleve. Så kanskje det nesten blir lettere å dele den opp?

Ellen må løpe for å kjøre gjennom forestillingen sin her på Black Box. Om noen dager setter det hele i gang.

Bli med på Rampelys GNIST mandag den 30. april, som fokuserer på unge, lovende kunstnere. Det blir DJ, forestillinger, “Paint-off” og mingling i foajeen. Forestillingen “Ut av buret” fremføres i tre deler. Del 1 vises klokken 20.00 (lenge: 5 minutter), del 2 klokken 21.15 (lengde: 10 minutter) og del 3 klokken 22.00 (lengde: 10 minutter)

Kjøp billetter til Rampelysfestivalen her!